Kaisa og Sindre prøver bikepacking!

Hei!

Vi er Kaisa og Sindre, to turglade mennesker som har fått fortelle litt om årets sommerprosjekt: Å prøve bikepacking! De siste årene har vi blitt skikkelig bitt av stisykkelbasillen, og etter alt for mange timer med saumfaring av YouTube-videoer av folk som var på bikepacking ønsket vi å prøve dette selv. Vi var litt usikre på om dette var mulig å gjøre på fulldempere, men da vi så aeroe-oppsettet hos Truls bestemte vi oss for at dette måtte vi prøve!

Vi lot oss inspirere av Eirik Svensens Agder divide rute, men vi bestemte oss for å ikke bli for overivrige på første tur og holdt oss derfor til første halvdel fra Sira til Kristiansand. Vi parkerte bilen på togstasjonen i Kristiansand og tok toget til Sira. Vi ankom i syvtiden på kvelden og handlet inn litt nudler til kvelds og morgendagens frokost på den lokale Prixen. 

Pakket og klare var det bare å starte gps-klokkene med forhåndsplottet rute. Problemet var bare at gpx-fila var for stor, og klokkene totalkapitulerte! Etter flere forsøk uten suksess begynte vi å angre på at vi ikke hadde tatt kostnaden med å kjøpe inn kart, men heldigvis ble vi reddet av en kompis som kunne splitte opp ruta i mindre stykker. Endelig klare for avreise! 

Turen begynte med Ersdalsbakken, en saftig motbakke på litt over 2 km og gjennomsnittlig 10% stigning. Her fikk vi tidlig erfare at det lette førstegiret på stisyklene kommer godt til sin rett når man har fullastet sykkel! Selv om bakken var bratt var det en av de kuleste partiene på turen. Grusveien slynget seg oppover fjellsida, og når vi snudde oss kunne vi se utover over Sira i nydelig kveldssol. Etter at Ersdalsbakken var besteget trillet vi ned til Netlandsvannet, hvor vi fant oss en campplass rett ved vannkanten. 

Dag 2 kommer vi sent til å glemme.

Sola stekte hele dagen, og Sindre fikk smertelig erfare at det ikke hjelper å smøre fremsiden av overkroppen med solkrem når solen steker på baksiden av den. Første stopp var en god lunsj på Coop Extra i Kvinesdal. Her kjøpte vi også inn pasta, pesto og kylling som vi skulle ha til middag senere på kvelden. Mens Sindre var i butikken ble Kaisa invitert på svinefest, hvor de skulle grille et helt svin. Vi skulle dessverre videre, så her fikk vi kjenne litt på FOMOen. På Birkeland kjøpte vi hver vår is og nøt livet i sola mens noen lokale gutter rallet rundt på sykler som hadde langt flere hestekrefter enn våre. Da vi syklet langt Lokevannet viste klokka til Sindre at det skulle være en campplass på andre siden av vannet. Vi tok sjansen og syklet rundt. Der fant vi en nydelig gapahuk som vi slo camp ved. Litt senere på kvelden kom det et lokalt ektepar langs stien og det viste seg at det var de som hadde bygd gapahuken! I vår frykt for å være i veien var det hyggelig å høre at de satt pris på at vi brukte gapahuken, så dette anbefaler vi på det sterkeste å bruke som campplass.

Dag 3 var, heldigvis for Sindres rygg, en t-skjorte-dag.

Dagens lunsj og handletur ble unnagjort på Joker i Marnadal. Her innså vi at morgendagen ville bli en ekstremt våt affære. Slagplanen for dag 4 ble raskt slått fast: Akseptere værgudenes dom, komme seg til Kristiansand og spandere på oss et hotellrom. Utover dét – den tid, den sorg. I et forsøk på å komme så langt som mulig dag 3 hadde Kaisa et mål om at vi skulle bikke 7 mil, men da vi kom over campplassen ved Hagelandsvann kunne vi rett å slett ikke fortsette. Livet er for kort til å sykle forbi gode campplasser! Plassen hadde bord med benker og en flytebrygge, og vi fikk hilst på noen lokale som kom for å ta et kveldsbad. Til middag sto Toro Tikka Masala på menyen. Genial ferdigboks til å ta med seg ut i skogen! Til dessert hadde vi Bassets Sour Winegums, og her kommer et hemmelig tips fra oss: Grill dem på bålet. Høres sært ut, men det smaker 100 ganger så mye – prøv det!

Dag 4, siste dag, ble som Yr hadde forutsett – en veldig våt dag.

Men det gjorde ikke noe, for vi visste at det var et varmt hotellrom i Kristiansand som ventet på oss. Vi hadde også lagt inn en del mer stisykling på siste delen av ruta. Vi ble overrasket over hvor fint det gikk an å sykle på sti selv om sykkelen var en god del tyngre og mindre manøvrerbar enn vanlig. Det skal sies at Kaisa hadde én saltomortale over styret ned i lyngen, men ingen person- eller materialskader skjedd. Vi storkoste oss på stiene ned mot sentrum Kristiansand – for en perfekt avslutning på vårt første bikepacking-eventyr!

I ukene og månedene etter at vårt eventyr i Agder har vi hatt flere endagsovernattinger ut ifra Oslo hvor vi bor.

Det å pakke opp syklene og komme seg ut i skogen fredag kveld har tatt fredagstacoen til nye høyder. Vi har hatt flere slike fredag-til-lørdagsturer og kan ikke anbefale det nok. 

Etter noen turer har vi laget en pakkeliste for hva vi pleier å ha med oss.

Her kommer det tydelig frem hvorfor Kaisa kaller Sindre for Pakkeselet – han er notorisk på å ha med seg så mye som overhode mulig. Dette er med andre ord ikke nødvendigvis en light pakkeliste!