Category Archives: Nytt

Hei!

Vi er Kaisa og Sindre, to turglade mennesker som har fått fortelle litt om årets sommerprosjekt: Å prøve bikepacking! De siste årene har vi blitt skikkelig bitt av stisykkelbasillen, og etter alt for mange timer med saumfaring av YouTube-videoer av folk som var på bikepacking ønsket vi å prøve dette selv. Vi var litt usikre på om dette var mulig å gjøre på fulldempere, men da vi så aeroe-oppsettet hos Truls bestemte vi oss for at dette måtte vi prøve!

Vi lot oss inspirere av Eirik Svensens Agder divide rute, men vi bestemte oss for å ikke bli for overivrige på første tur og holdt oss derfor til første halvdel fra Sira til Kristiansand. Vi parkerte bilen på togstasjonen i Kristiansand og tok toget til Sira. Vi ankom i syvtiden på kvelden og handlet inn litt nudler til kvelds og morgendagens frokost på den lokale Prixen. 

Pakket og klare var det bare å starte gps-klokkene med forhåndsplottet rute. Problemet var bare at gpx-fila var for stor, og klokkene totalkapitulerte! Etter flere forsøk uten suksess begynte vi å angre på at vi ikke hadde tatt kostnaden med å kjøpe inn kart, men heldigvis ble vi reddet av en kompis som kunne splitte opp ruta i mindre stykker. Endelig klare for avreise! 

Turen begynte med Ersdalsbakken, en saftig motbakke på litt over 2 km og gjennomsnittlig 10% stigning. Her fikk vi tidlig erfare at det lette førstegiret på stisyklene kommer godt til sin rett når man har fullastet sykkel! Selv om bakken var bratt var det en av de kuleste partiene på turen. Grusveien slynget seg oppover fjellsida, og når vi snudde oss kunne vi se utover over Sira i nydelig kveldssol. Etter at Ersdalsbakken var besteget trillet vi ned til Netlandsvannet, hvor vi fant oss en campplass rett ved vannkanten. 

Dag 2 kommer vi sent til å glemme.

Sola stekte hele dagen, og Sindre fikk smertelig erfare at det ikke hjelper å smøre fremsiden av overkroppen med solkrem når solen steker på baksiden av den. Første stopp var en god lunsj på Coop Extra i Kvinesdal. Her kjøpte vi også inn pasta, pesto og kylling som vi skulle ha til middag senere på kvelden. Mens Sindre var i butikken ble Kaisa invitert på svinefest, hvor de skulle grille et helt svin. Vi skulle dessverre videre, så her fikk vi kjenne litt på FOMOen. På Birkeland kjøpte vi hver vår is og nøt livet i sola mens noen lokale gutter rallet rundt på sykler som hadde langt flere hestekrefter enn våre. Da vi syklet langt Lokevannet viste klokka til Sindre at det skulle være en campplass på andre siden av vannet. Vi tok sjansen og syklet rundt. Der fant vi en nydelig gapahuk som vi slo camp ved. Litt senere på kvelden kom det et lokalt ektepar langs stien og det viste seg at det var de som hadde bygd gapahuken! I vår frykt for å være i veien var det hyggelig å høre at de satt pris på at vi brukte gapahuken, så dette anbefaler vi på det sterkeste å bruke som campplass.

Dag 3 var, heldigvis for Sindres rygg, en t-skjorte-dag.

Dagens lunsj og handletur ble unnagjort på Joker i Marnadal. Her innså vi at morgendagen ville bli en ekstremt våt affære. Slagplanen for dag 4 ble raskt slått fast: Akseptere værgudenes dom, komme seg til Kristiansand og spandere på oss et hotellrom. Utover dét – den tid, den sorg. I et forsøk på å komme så langt som mulig dag 3 hadde Kaisa et mål om at vi skulle bikke 7 mil, men da vi kom over campplassen ved Hagelandsvann kunne vi rett å slett ikke fortsette. Livet er for kort til å sykle forbi gode campplasser! Plassen hadde bord med benker og en flytebrygge, og vi fikk hilst på noen lokale som kom for å ta et kveldsbad. Til middag sto Toro Tikka Masala på menyen. Genial ferdigboks til å ta med seg ut i skogen! Til dessert hadde vi Bassets Sour Winegums, og her kommer et hemmelig tips fra oss: Grill dem på bålet. Høres sært ut, men det smaker 100 ganger så mye – prøv det!

Dag 4, siste dag, ble som Yr hadde forutsett – en veldig våt dag.

Men det gjorde ikke noe, for vi visste at det var et varmt hotellrom i Kristiansand som ventet på oss. Vi hadde også lagt inn en del mer stisykling på siste delen av ruta. Vi ble overrasket over hvor fint det gikk an å sykle på sti selv om sykkelen var en god del tyngre og mindre manøvrerbar enn vanlig. Det skal sies at Kaisa hadde én saltomortale over styret ned i lyngen, men ingen person- eller materialskader skjedd. Vi storkoste oss på stiene ned mot sentrum Kristiansand – for en perfekt avslutning på vårt første bikepacking-eventyr!

I ukene og månedene etter at vårt eventyr i Agder har vi hatt flere endagsovernattinger ut ifra Oslo hvor vi bor.

Det å pakke opp syklene og komme seg ut i skogen fredag kveld har tatt fredagstacoen til nye høyder. Vi har hatt flere slike fredag-til-lørdagsturer og kan ikke anbefale det nok. 

Etter noen turer har vi laget en pakkeliste for hva vi pleier å ha med oss.

Her kommer det tydelig frem hvorfor Kaisa kaller Sindre for Pakkeselet – han er notorisk på å ha med seg så mye som overhode mulig. Dette er med andre ord ikke nødvendigvis en light pakkeliste!

Sommeren 2021 skulle vi prøve bikepacking for første gang. Vi, det er Truls Andersen Ekelund og meg selv Henrik Sørensen Kolstø. Etter litt løs og fast prat om dette gjennom høsten 2020, ble vi enige om at vi skulle sykle Mjølkevegen. Dette er en tur på ca. 25 mil som starter i Vinstra og ender opp i Gol.

Vi startet vår tur med tog fra Oslo S til Vinstra. Flott service på SJ Nord altså. 

Her tok vi inn på Peer Gynt Hotell og spiseri, før vi startet på selve Mjølkevegen morgenen etter.

Dagen starter med en motbakke som går til Ruten Fjellstue. Dette er ca 1090 høydemeter. Dette var tyngre enn vi hadde sett for oss, men vi hadde selskap av ca. 1 million fluer så vi ikke skulle føle oss alene.

Da vi hadde passert Ruten Fjellstue fortsatte vi vår ferd. Målet var Haugseter Fjellstue (ytterligere 935 høydemeter opp…) Underveis ble vi overrasket av regnvær med både lyn og torden, så vi søkte tilflukt på en rasteplass oppe på fjellet, til det verste været hadde gitt seg. I og med dette var vår første bikepackingtur hadde vi lyst til å sove under tarp en natt (aller helst 2 var vel det vi først tenkte). Like før Haugseter Fjellstue fant vi et låst båthus som vi tenkte vi kunne bruke som levegg og noe å henge opp tarpen i.  Dette ble jo riktig så koselig, så her kunne vi lage mat, og sove forholdsvis tørt. Regnværet kom tilbake med mer lyn og torden, men vi sov allikevel greit gjennom natten. Alt var glemt når vi våknet til nydelig utsikt over Sandvatnet.

Vi pakket sammen utstyret vårt og satte oss på syklene igjen. Det ble ikke lange turen, da vi tenkte oss frokost på Haugseter Fjellstue. Den rakk vi akkurat, og den smakte fortreffelig. Litt luksus må man unne seg. Etter frokost gikk turen videre mot Beitostølen. Følelsen av å sitte på flotte grusracere og sykle endeløse grusveier er noe helt eget. Og Norge er virkelig et postkort.

Vi fikk oss en god lunsj på Beitostølen og satte videre. Nå skulle vi opp på noe som het Slettefjell. Her var også grusveien lang og motbakken lengre, men vi kom da opp til slutt. På toppen tenkte vi det ville smakt med litt mat og drikke, det rakk vi ikke da det igjen begynte å regne (…). Heldigvis har vi regntøy lett tilgjengelig, da vi vet at det skifter fort høyt til fjells. Det ble en rask utforkjøring ned fra Slettefjell, og da vi kom ned var det sol igjen!

Turen gikk videre mot Syndinstøga, hvor vi hadde tenkt overnatting nummer to. Merket etter hvert at høydemeter kjennes godt. Dag to ga oss på ca 1700 av dem totalt. Heldigvis fikk vi haik med en traktor siste biten opp til Syndinstøga, dvs. at vi holdt oss fast i tilhengeren hans mens han kjørte oppover. Godt å få hvile beina litt.

Vi kom omsider frem til Syndinstøga, og da begynte det å regne igjen. Herlig med Norsk sommervær! Heldigvis for oss hadde de 1 ledig campinghytte igjen, så da var vi ikke sene om å si at den vil vi ha. Vi fikk installert oss og hengt opp det som var av vått utstyr. Etter en rask dusj spiste vi middag her, og det må være noe av det beste vi hadde spist.

Da vi morgenen etter skulle sykle videre, klarte vi på en eller annen merkelig måte å sykle feil. Vi fulgte grusveien ned en bakke og syklet videre helt til det ikke var mer grusvei igjen. (Man kan ikke zoome på et papirkart) Vi valgte å ikke snu, da det ifølge kartet skulle være en sti som endte opp på grusveien igjen. Problemet var at denne stien ikke var så mye sti, men mest myr. Myr er fryktelig tungt å trille en sykkel i, spesielt når den er lastet med bagasje i tillegg. Vi sa ikke så mye underveis, men vi tenkte nok vårt om både Seaking og luftambulanse. Og kom vi til å rekke bussen vi hadde bestilt seter på fra Gol?

En del bannskap og etterpåklokskap senere kom vi da fram til grusveien igjen. Riktignok ikke den vi burde vært på, men de skulle krysses et sted lenger fremme så vidt vi kunne forstå ut ifra kartet. Det gjorde de jammen, vips var vi på rett vei igjen og humøret steg. Herfra var det lange fine grusveier igjen i retning Gol.

Den siste stigningen opp mot Storefjell gikk unna og derfra var det flotte veier ned til Gol sentrum. Vi avsluttet turen med å kjøpe slike slippers så vi kunne få av oss de våte skoene etter myrtråkket vårt, og deretter gikk vi og kjøpte oss litt mat, før bussen skulle gå til Sandvika.

Noen lærdommer fra vår første Bikepackingtur:

• Når anbefalt etappeinndeling sier 5 dager, kan 3 dager bli litt i overkant hardt.
• Ha med et skift med fottøy som ikke er sykkelsko
• Kuer er ikke så glad i å hilse på folk på sykkel. Geiter er de mest ålreite dyrene vi møtte.
• Kart kan ikke zoomes på
• Motbakker er ofte lengre og tyngre enn man skulle tro
• Myggnetting er veldig lurt å sove under
• Elver er veldig kalde men forfriskende å ta en dukkert i
• Hvis man velger en tur som Mjølkevegen, er fjellstuene veldig glad i å få besøk. Kan dog være lurt å forhåndsbestille overnatting hvis det er planen.

Når alt dette er sagt, dette er en tur vi absolutt kan anbefale. Norge er et fantastisk ferieland, bruk det!

 

Truls og Henrik

Testet av: Tor Erik Drangsland

Specs:

• Ramme av 6061 aluminium med 167mm vandring. Tar både 27.5″ og 29».
• Demper: Rockshox Deluxe Select+ RT
• Gaffel: RockShox ZEB 190mm 29″ med 44 mm offset.
• Bremser: Sram Guide RE med 4 stempler og 220mm skive foran og 200mm bak.
• Drivverk: Sram NX 12 speed bakgir og SX skifter
• Setepinne: Whyte, str S: 120-150mm, M/L: 140-170mm, XL: 170-200mm. 
• Cockpit: Whyte
• Hjul: WTB ST i30 med WTB Verdict foran og WTB Judge bak.
• Vekt: ca 16 kg
• Pris: 34.000 kr

Støpt for krig, utstyrt for lommeboka!

Vi har testet denne grove enduro eller freeride sykkelen med 27.5″ hjul og 190mm gaffel (180mm ved 29″ forhjul). Ved første øyekast er det tydelig at denne sykkelen er bygd for røff og grov sykling, noe geometrien og utstyr bekrefter. Styrerørsvinkelen på 64 grader, akkurat passe reach på 455mm i str M, og lang hjulbase på 1249mm (kjedestag 440mm). Det er verdt å merke seg at sykkelen kan utstyres både med 27.5″, 29″ eller som mullet (29″ foran og 27.5″ bak) uten å måtte kjøpe ny gaffel eller andre modifikasjoner, siden medfølgende gaffel er en RockShox Zeb 29″ og bakopphenget har mer enn god nok plass til stort hjul.

Ramma er veldig forseggjort med flott lakk og godt beskyttede kulelagre. Det er tydelig at denne er bygd for å tåle masse gjørme og vann (Whyte er produsert i England). Den har sentralt plassert beskyttelse mot steiner på underrør og kjedestaget er godt beskyttet mot kjedets hopp og sprett.

I utgangspunktet ville nok ikke vi ha valgt den lavest spec’ede varianten pga. bla. manglende justeringsmuligheter på gaffel og demper og noe svake bremser (Sram Guide), men det er moro å skulle teste hvor bra en såpass rimelig oppsatt sykkel kan være. 

En sykkel man sitter «nedi», ikke «oppå»

Fronten virker massiv og solid når man setter seg på sykkelen. Sittestillingen er veldig god og alle vinkler virker til å stemme etter at vi skjøv setet litt frem for å vekte fronten noe mer under klatringer. Dette er virkelig en sykkel man sitter «nedi», ikke «oppå», noe som er virkelig positivt etter vår mening. Sykkelen er godt balansert, og det er ikke noe problem å få vekten fremover i svinger.

Den er tross sin lengde glad i krappe svinger og oppleves som leken, noe hjulpet av de «små» hjulene. Her er det mye popp å hente på hopp, til tross for at den er stabil som fy når det blir grovt. Makan til stabilitet i lufta, skal man lete lenge etter. Opphenget virker effektivt og gynger ikke for mye når man er sittende. Litt gynging tvinger seg derimot frem når man reiser seg og tråkker stående med helt åpen demper. 

NX/SX drivverket er noe upresist, men fungerer greit. Bremsene tar overraskende bra, til tross for at Sram Guide er noe underdimensjonert for denne riggen. Den massive 220mm bremseskiva foran hjelper godt på her. Gaffelen og demperen mangler dessverre justeringsmuligheter for kompresjon, noe som gjør de litt vanskelig å finjustere for både å takle høyhastighets stier med grove ujevnheter og samtidig håndtere store «høkk» og dype landinger. Et greit kompromiss er å sette opp demperen til ca 25% «sag» og gaffelen på 20-25%. Dette fungerer i 90% av tilfellene hvis du kjører hardt og aggressivt. Vi prøvde å sette den opp enda stivere, men da ble sykkelen ganske ustabil og spretten. For en skikkelig plush opplevelse, setter man ca 30% «sag» foran og bak, men unngå da de største elementene.

Det er klart at man vil kunne finjustere sykkelen for et mer progressivt oppsett og dermed takle store dropp og samtidig være smidig på vanlige stier, ved å installere «tokens» i både gaffel og demper for mer «ramp up». Dette har vi har vi ikke forsøkt enda. Standard-oppsettet er ganske linært og plush. 

Etter vår mening vil nok sykkelen med 29″ oppsett være bedre egnet til raske enduro konkurranser, mens den blir bedre egnet for parken, samt mer morsom med et 27.5″ oppsett.

Konkurrenter: Transition Patrol og Spire, Trek Slash, Rocky Mountain Slayer, Nukeproof Giga, Specialized Enduro, Canyon Torque og Norco Shore 1.

Konklusjon

En veldig hyggelig priset sykkel for både grove enduro etapper og parken. En godt balansert ramme med et effektivt oppheng, som klatrer bra til å være så grov og samtidig spiser alt av terreng nedover. Noe underdimensjonert demper og bremser, men fungerer helt fint til de fleste formål. Drivverket kan om ønskelig oppgraderes med bedre komponenter og gaffelen kan enkelt tilpasses med tokens. Her får du ufattelig mye sykkel for pengene. Har du derimot 8.500 kr ekstra å avse, så kan du gå for RS utgaven, som har bedre og kraftigere komponenter til en riktig så god pris (veil kr 42.500). 

Veldig hyggelig å kunne lese siste versjon av Terrengsykkelmagasinet og se at de to syklene vi fører av de seks testede deler den høyeste poengsummen. Vi kan skrive under på at dette er kvikke kapable stisykler. Begge med meget effektive oppheng og som gir deg trygghet nedover.

Besøk terrengsykkel.no

Tidligere i høst var jeg på sykkeltur i Spania. Jeg besøkte Pure Mountains – vår nye samarbeidspartner på sykkelturer! 

Fra Malaga flyplass ble jeg hentet opp av en av Pure Mountains samarbeidspartnere, som kjørte meg og de andre deltagerne til huset på utsiden av den idylliske fjelllandsbyen Berchules. I et atriumhus høyt oppe i fjellene på utsiden av byen, skulle vi bo og leve de nærmeste dagene.

Huset har fullt utstyrte dobbeltrom med eget bad og trivelig peisestue for felles samvær. All sykling foregår også ut herfra. Den store tomten har stier i alle retninger og også en egen pumptrack.

Pure Mountains er lokalisert midt i Sierra Nevadas villmark og vi hadde besøk av villhester på tunet og møtte flere typer dyr på turene våre.

Syklingen tilpasses gruppen og turene gikk nye stier hver eneste dag. Dypt inne i Sierra Nevadas fjell, kjenner man seg virkelig nær naturen. Proff guiding gjør opplevelsen komplett. Når det nærmet seg lunsjtid, ble vi møtt av nydelig mat servert fra bilen langs ruta vår.

Når dagens sykkeltur var over, ble vi plukket opp av Pure Mountains egen LandRover som tok oss og syklene alle høydemeterene tilbake til huset. Der var det akkurat tid til å stelle seg litt før middag og timer med trivelig sykkelprat i peisestuen med nye bekjentskaper fra hele verden.

Sykkelvask og -stell ble ivaretatt av Tim selv, og neste morgen var alle sykler nyvasket og nysmurt og klare for nye turer.

Et opphold hos Pure Mountains er for meg den optimale stisykkeltur med fantastiske stier, flott natur, proffe guider, avslappende boforhold og deilig mat. Hver og en av oss følte oss som utvalgte gjester hos Tim og Jenny i deres helt eget «sykkelparadis».

Å sykle i mørket, gir en helt ny opplevelse selv på kjente stier. Skikkelig lys skaper en spennende «tunnelfølelse» med det tette mørket rundt den opplyste stien…

Vår erfaring er at det fungerer best med to lykter: en på sykkelstyret og en på hjelmen. Den på styret er hovedlykta og bør ha et bredt lysbilde og god lysstyrke (fra 1500 lumen og oppover). Lykta på hjelmen bør være mindre og nettere og trenger heller ikke samme lysstyrken.

Jeg sykler med en Gemini Titan på styret og en Gemini Olympia på hjelmen. Det gir meg full oversikt også i helt mørk høstskog. En rimeligere variant er for eksempel Gemini Duo på styret og Gemini Xera på hjelmen.

Akkurat nå har vi flere typer lykter i butikken og du er selvsagt hjertelig velkommen til en testtur i høstmørket 🙂

Ta kontakt for mer informasjon

Nå kan du oversiktlig se sykkelutvalget vårt her på hjemmesiden. Trenger du mer informasjon om hver sykkel linker vi videre til produsentens tek&tall så du vet «alt» før du kommer innom:-)

Se syklene

Hurra! Etter en lang prosess, har vi endelig funnet fram til et «eget» sykkelmerke som ikke har vært tilgjengelig i Norge de siste åra. Engelske Whyte Bikes er en relativt liten sykkelprodusent, men scorer høyt på tester verden over.

Syklene deres er laget for England og tåler dermed både vann og gjørme veldig godt – perfekt også for norske forhold 😉Whyte sine tanker rundt sykling og sykler passer også godt med vår «smiles pr hour»-filosofi.

Sammen med våre andre sykkelmerker gir Whyte-syklene en enda bedre bredde i utvalg. Dette blir gøy!

Whyte webside