Vår første Bikepacking

Sommeren 2021 skulle vi prøve bikepacking for første gang. Vi, det er Truls Andersen Ekelund og meg selv Henrik Sørensen Kolstø. Etter litt løs og fast prat om dette gjennom høsten 2020, ble vi enige om at vi skulle sykle Mjølkevegen. Dette er en tur på ca. 25 mil som starter i Vinstra og ender opp i Gol.

Vi startet vår tur med tog fra Oslo S til Vinstra. Flott service på SJ Nord altså. 

Her tok vi inn på Peer Gynt Hotell og spiseri, før vi startet på selve Mjølkevegen morgenen etter.

Dagen starter med en motbakke som går til Ruten Fjellstue. Dette er ca 1090 høydemeter. Dette var tyngre enn vi hadde sett for oss, men vi hadde selskap av ca. 1 million fluer så vi ikke skulle føle oss alene.

Da vi hadde passert Ruten Fjellstue fortsatte vi vår ferd. Målet var Haugseter Fjellstue (ytterligere 935 høydemeter opp…) Underveis ble vi overrasket av regnvær med både lyn og torden, så vi søkte tilflukt på en rasteplass oppe på fjellet, til det verste været hadde gitt seg. I og med dette var vår første bikepackingtur hadde vi lyst til å sove under tarp en natt (aller helst 2 var vel det vi først tenkte). Like før Haugseter Fjellstue fant vi et låst båthus som vi tenkte vi kunne bruke som levegg og noe å henge opp tarpen i.  Dette ble jo riktig så koselig, så her kunne vi lage mat, og sove forholdsvis tørt. Regnværet kom tilbake med mer lyn og torden, men vi sov allikevel greit gjennom natten. Alt var glemt når vi våknet til nydelig utsikt over Sandvatnet.

Vi pakket sammen utstyret vårt og satte oss på syklene igjen. Det ble ikke lange turen, da vi tenkte oss frokost på Haugseter Fjellstue. Den rakk vi akkurat, og den smakte fortreffelig. Litt luksus må man unne seg. Etter frokost gikk turen videre mot Beitostølen. Følelsen av å sitte på flotte grusracere og sykle endeløse grusveier er noe helt eget. Og Norge er virkelig et postkort.

Vi fikk oss en god lunsj på Beitostølen og satte videre. Nå skulle vi opp på noe som het Slettefjell. Her var også grusveien lang og motbakken lengre, men vi kom da opp til slutt. På toppen tenkte vi det ville smakt med litt mat og drikke, det rakk vi ikke da det igjen begynte å regne (…). Heldigvis har vi regntøy lett tilgjengelig, da vi vet at det skifter fort høyt til fjells. Det ble en rask utforkjøring ned fra Slettefjell, og da vi kom ned var det sol igjen!

Turen gikk videre mot Syndinstøga, hvor vi hadde tenkt overnatting nummer to. Merket etter hvert at høydemeter kjennes godt. Dag to ga oss på ca 1700 av dem totalt. Heldigvis fikk vi haik med en traktor siste biten opp til Syndinstøga, dvs. at vi holdt oss fast i tilhengeren hans mens han kjørte oppover. Godt å få hvile beina litt.

Vi kom omsider frem til Syndinstøga, og da begynte det å regne igjen. Herlig med Norsk sommervær! Heldigvis for oss hadde de 1 ledig campinghytte igjen, så da var vi ikke sene om å si at den vil vi ha. Vi fikk installert oss og hengt opp det som var av vått utstyr. Etter en rask dusj spiste vi middag her, og det må være noe av det beste vi hadde spist.

Da vi morgenen etter skulle sykle videre, klarte vi på en eller annen merkelig måte å sykle feil. Vi fulgte grusveien ned en bakke og syklet videre helt til det ikke var mer grusvei igjen. (Man kan ikke zoome på et papirkart) Vi valgte å ikke snu, da det ifølge kartet skulle være en sti som endte opp på grusveien igjen. Problemet var at denne stien ikke var så mye sti, men mest myr. Myr er fryktelig tungt å trille en sykkel i, spesielt når den er lastet med bagasje i tillegg. Vi sa ikke så mye underveis, men vi tenkte nok vårt om både Seaking og luftambulanse. Og kom vi til å rekke bussen vi hadde bestilt seter på fra Gol?

En del bannskap og etterpåklokskap senere kom vi da fram til grusveien igjen. Riktignok ikke den vi burde vært på, men de skulle krysses et sted lenger fremme så vidt vi kunne forstå ut ifra kartet. Det gjorde de jammen, vips var vi på rett vei igjen og humøret steg. Herfra var det lange fine grusveier igjen i retning Gol.

Den siste stigningen opp mot Storefjell gikk unna og derfra var det flotte veier ned til Gol sentrum. Vi avsluttet turen med å kjøpe slike slippers så vi kunne få av oss de våte skoene etter myrtråkket vårt, og deretter gikk vi og kjøpte oss litt mat, før bussen skulle gå til Sandvika.

Noen lærdommer fra vår første Bikepackingtur:

• Når anbefalt etappeinndeling sier 5 dager, kan 3 dager bli litt i overkant hardt.
• Ha med et skift med fottøy som ikke er sykkelsko
• Kuer er ikke så glad i å hilse på folk på sykkel. Geiter er de mest ålreite dyrene vi møtte.
• Kart kan ikke zoomes på
• Motbakker er ofte lengre og tyngre enn man skulle tro
• Myggnetting er veldig lurt å sove under
• Elver er veldig kalde men forfriskende å ta en dukkert i
• Hvis man velger en tur som Mjølkevegen, er fjellstuene veldig glad i å få besøk. Kan dog være lurt å forhåndsbestille overnatting hvis det er planen.

Når alt dette er sagt, dette er en tur vi absolutt kan anbefale. Norge er et fantastisk ferieland, bruk det!

 

Truls og Henrik